Panorama

Idag fikk vi i oppgave å ta et pnorama bilde. Vi skulle ta flere bilder for så å sette dem sammen i photoshop. Vi følgte denne tutorialen (trykk her).

Dybdeskarphet

Dybdeskarphet handler om hva og hvor mye og hva i bildet som skal være skarpt. Det området som vises skarpt innover i bildet kaller vi for dybdeskarphet. Dybden er avhengig av flere faktorer, men vi kan kort si at stor blenderåpning gir liten dypde-skarphet, mens liten åpning gir stor dybdeskarphet. 

Her er to bilder. Det ene er med stor blender åpning (som gir lite dybde-skarphet), mens det andre har en liten åpning (som gir stor dybdeskarphet).

PS: En ting som sikkert kan være forvirrende når en snakker om dybdeskarphet er at jo større blender åpning du har, jo mindre tall skal du ha. Og jo mindre åpning du har jo større tall skal du ha.

Her bruker jeg lukkerhastighet på 1/40 , ISO 640 og blenderen 5,6, og så fokuserer jeg på smykket med korset, og da blir ringen, og resten av bakgrunnen uskarp. 

Her bruker jeg lukkerhastighet på 1/30 , ISO 6400 og blenderen 20, og her har jeg ikke fokusert på noe spesielt, så da er alt i bilde like skarpt. 

Motlys

En motlys situasjon er en situasjon der det er en sterk lyskilde, for eksmpel sola, et vindu eller en lampe. Og den fororsaker at motivet blir mørkt og kan mise sin kontur. I stede for at sola lyser opp motivet i et vanlig bilde er sola rettet mot kameraet og man får får en "motlys" situasjon. Kameraet vi automatisk ta bildet av der lyset er. Men når vi bruker manuel innstilling isteden for auto kan vi fikse det. 

Her fokuserer kameraet på lyset fra utsiden av vinduet. 

ISO 800, Blender 18 og lukkerhastigheten på 1/60. 

Her har jeg justert blenderen som igjen redigerte eksponeringen. Og så måtte jeg justere lukkehastigheten alt etter hvor lyst eller mørkt det ble. 

ISO 800, Blender 6.3 og lukkerhastigheten på 1/60. 

Etterpå tok vi frem en reflektor, som tar opp lyset og reflekterer det til fjeset, slik at det blir lyst opp. 

Dette bildet har ISO 800, blender 7.1 og lukkerhastigheten på 1/60. 

Lukkertid

Lukkertid er den tiden lyset slippes inn i kameraet. Hvis du skal ta bilde av et stillestående motiv, er det lurt å ikke ha så alt for lang lukkertid. For hvis du har lengere lukkertid bør du enten ha et stativ eller noe å lene deg på, siden en vil alltid skjelve litt, og da blir bildet uklart. Men jo raskere lukkertid du har jo mindre lys tast inn i kameraet, så du må finne balansen. Men hvis du har for lang lukkertid kan du ende opp med at bilde tar inn for mye lys, og da blir bildet også lysere. Vi har blitt annbefalt å bruke 1/60. 

Dette bildet er tatt men en rask lukkertid, 1/125. 

Dette bildet er også tatt men en rask lukkertid, men denne gang med 1/200. 

Når jeg tok dette bildet, følgte jeg bilen med kameraet. Da blir bilen klar, og bakgrunnen uklar. Bildet er tatt med kort lukkertid, 1/10. 

Detter bildet er tatt på samme måte, med lik lukkertid. 

Brennvidde 2

Den andre brennvidde oppgaven gikk ut på å ta et portrett med både vidvinkel og zoom, akkuratt likt som den andre oppgaven.

Bildet er tatt med 18mm linse. 

Bildet er tatt med 55mm linse. 

Grunnen til det øverste bildet ikke er like pent som det nederste er fordi brennvidden i vidvinkelen er dratt ut, og den vil da fange med seg mere av bilde, det blir strukket ut. Og da egner den seg gjerne best til landskaps bilder, og ikke portrett. For når jeg stilte linsen til 55mm ble brennvidden mindre og bedre til portrett bilder. 

Brennvidde 1

Idag fikk vi noen øvingsoppgaver i foto. Den første gikk ut på at vi skulle bruke brennvidde. Vi skulle finne en situasjon med tydelig forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. Vi skulle bruke vidvinkel og zoom, og fokusere på forgrunnen på begge. Så først satte jeg linsen på 18mm og var nærme motivet, og etterpå stilte jeg linsen inn på 55mm og gikk et stykke ifra.

Bildet er tatt med 18mm linse. 

Bildet er tatt med 55mm linse. 

Brennvidde er avstanden mellom linsens senter og brennpunkt. Det som skjer er at brennvidden bestemmer bildevinkelen, dvs. hvor stort område som fanges inn. 

Photoshop og Indesign

Denne uken har vi begynnt å jobbe litt med Photoshot og Indesign. Jeg har brukt litt Photoshop før, men kan ikke så veldig mye om det. Og Indesign viste jeg ingenting om. 

Første oppgaven i Photoshop var å ta 3 bilder av oss selv med PhotoBooth og sette dem sammen. 

Etter det fikk vi opplæring i Indesign. Den første oppgaven vår i Indesign var å lage et moodboard, der vi skulle skrive noen ord som beskrev meg. 

Neste oppgave i Photoshop var å lage en magasin forside. 

Og i dag fikk vi som oppgave å lage 2 forskjellige design til et dikt. Et stående og et liggende. 

Og jeg gleder meg til å jobbe mer med disse programmene. 

Oppgave i Photoshop

Vi fikk en oppgave der vi skulle følge en tutorial fra Youtube, der de viste hvordan man skifter øye farge. Så det har jeg gjort et forsøk på. 

Før: 

Etter: 

Hvis du vil prøve dette ut selv, kommer du til tutorial videoen hvis du trykker her. 

Mediene setter dagsorden

Vi fikk noen oppgaver som vi skulle gjøre i dag i stedenfor å være på skolen pga. elevsamtaler. En av oppgavene gikk ut på å lage et blogg innlegg om hva begrepet dagsorden betyr, og hvorden vi mener at media har satt dagsorden denne uken. 

Media setter dagsorden. Det vil si at de avgjør hvilke saker vi bør være opptatt av. Et eksempel kan være den nye Kontiki filmen. Gjennom aviser og tv blir filmen snakket om, og gitt annmeldelser, noe som gjør at filmen raskt blir et samtaleemne.  

Jeg mener at det mediene har satt dagsorden på i den siste uken har vært Sigrid saken, "Hele norges nabojente". Mediene har i ukesvis fulgt saken. De har snakket med politiet, naboer og familien. Mediene har opplyst lytterene om at de må ta kontakt viss de hadde noen tips om saken, og foreldrene var villige til å gi dusør til de som hadde noen viktige tips om saken. Dager og uker gikk, og ingenting nytt skjedde. De hadde funnet Sigrids sko, en sokk og mobiltelefonen hennes. Alt dette ble sagt helt i starten av saken, og ingen nye spor ble funnet av Sigrid. Men likevel var det denne saken alle snakket om, siden den var i media nesten hver dag. 

Det er mange forsvinnings saker som aldri blir oppklart, men det er ikke alle sakene som blir skrevet så mye om i media, og da blir det heller ikke snakket så mye om. 

Bildet er lånt herfra. 

Fargelære

Fargeblanding 

Nå skal jeg prøve å forklare forskjellen mellom subtraktiv og additativ fargeblanding.

Det er to fargeblandinger som gir helt forskjellig resultat. Her ser du et bilde av de to fargeblandingene jeg skal blogge om.

Subtraktiv 

Til å begynne med skal jeg forklare hva CMYK står for

Cyan

Megenta

Yellow

Key

CMYK er et subtraktiv fargesystem. Subtraktive fargesystemer begynner med hvitt lys. Det hvite lyse blir absorbert av gjenstanden, og gjennstanden trekker da til seg alle fargene fra lyset, men den reflekterer tilbake den fargen som skal vises. Men hvis du tar å blander flere og flere farger sammen vil det komme minder og mindre lys til fargene. Her må du trekke fra (subtrahere) farger for å få en lysere farge. 

For eksempel: Si at du har et maleskrin og skal blande farger. Du starter med gul og tar litt blå og rødt i, hva ender du opp med da? Jo en svart-grålig farge som ikke er serlig fin å se på. Da klarer ikke lyset å trenge seg gjennom. 

Additativ 

RGB står for 

Red 

Green 

Blue 

RGB er et additativ fargesystem. Her må du legge til (addere) farger for å få en lysere farge. 

Det additive fargesystem er farger som blir vist av lys. De bruker kun de tre primærfargene: rødt, grønn og blåt (RGB). Disse tre fargene vil du finne i alle de andre fargene. Hvis du blander alle tre sammen blir det hvitt. 

Additativ fargesystem blir for det meste brukt til TV- eller dataskjerm og farger via en prosjektor. 

Du kommer direkte til siden jeg hentet bildene fra, hvis du klikker på et av bildene.

Fargekontraster 

Johannes Itten bruker 7 fargekontraster i sin fargelære. Kontrast betyr motsetning, og oppstår når en tydelig kan skille farger fra hverande.

Disse 7 kontrastene skal jeg fortelle litt mer om: 

• Kulørkontrast
• Lyshetskontrast
• Kald/varm-kontrast
• Simultankontrast
• Komplementærkontrast
• Metningskontrast
• Kontrast i areal

Kulørkontrast 

• Det at vi har farger er en kontrast til ikke

farger (gråtoner). Primær fargene er klarest.

Lyshetskontrast

Kolører kan gjengir fra lyst til mørk. Dette kommer på lyshetsgraden til fargen. 

Kald/varm kontrast 

Noen farger oppleves som varme, andre oppleves kjøligere Rød er f.eks en varm farge, og blå er en kald farge.

Et varmt bilde 

Et kaldt bilde 

Simulantkontrast 

Når man ser en farge, produserer øyet en komplenmentærfarge, altså den motsatte fargen av den du ser. 

Komplementærkontrast 

De fargene som er lengst vekke fra hverandre på skalan har størst kontrast. 

Metningskontrast 

Beskriver hvor ren en farge er. 

Kontrast i areal 

Hvor mye det er av en farge iforhold til en annen farge, for eksempel 30% orange og 70% blått. 

Komposisjon

Idag fikk vi en oppgave i komposisjon. Vi skulle finne noen bilder som vi mente passet inn under:

1. Symmetrisk

2.Asymmetrisk

3.Rytmisk

Symmetrisk 

Dette bildet er tilnermet symmetrisk fordi grenene i bildet danner et kryss på midten av bildet, og omkring krysset så finner vi gjennspeilende former. Det vil si at de fleste av elemente i bildet er like.

Asymmetrisk 

Dette bildet er asymmetrisk fordi hvis jeg deler det i to så er ikke begge sidene like.

Rytmisk 

Dette bilde har jeg satt under rytmisk fordi det er samme formen som bil gjenntatt flere ganger på ulike steder i bildet.

Alle bildene har jeg tatt selv.